 |
|
Ser vi alle seksuallovbruddene samlet – og ser på hvor de anmeldte seksualforbrytelsene har skjedd, og hvor ofrene bor – er det betydelig variasjon mellom fylkene, og til dels landsdelene. Anmeldelsesstatistikkene for årene 2007-2010 viser at det, relativt til folkemengden, er registrert mer enn dobbelt så mange seksuallovbrudd begått i de to nordligste fylkene – Finnmark og Troms – sammenliknet med de fylkene som har færrest anmeldelser (se figur 14). Også i statistikkene over hvor ofrene for disse lovbruddene bor, finner vi at andelen utsatte er høyest i de to nordligste fylkene.
Det er imidlertid stor forskjell mellom de anmeldte tilfellene av voldtekt og seksuell omgang med barn, både ut fra hvor de har skjedd og hvor ofrene for disse lovbruddene bor. Sett i forhold til folketallet er det registrert dobbelt så mange tilfeller og ofre for seksuell omgang med barn i de minst befolkede kommunene, sammenliknet med de mest befolkede kommunene.
For de anmeldte voldtektene er det en tilnærmet motsatt sammenheng. Relativt til innbyggertallet øker antall anmeldte voldtekter og antall ofre stort sett med økende folkemengde – og i de mest folkerike kommunene anmeldes det dobbelt så mange tilfeller som i kommuner med mindre enn 5 000 innbyggere (se figur 15 og Lid og Stene 2010). For seksualkriminalitet kreves det med andre ord at man ser på de geografiske fordelingene for ulike typer seksuallovbrudd hver for seg for å få et mer nyansert og riktig bilde av de geografiske forskjellene i anmeldelsene til politiet. |